Noen funn fra Kinoundersøkelsen 2015

DRAMMEN: – Det er ingen enkel øvelse å finne ut hvordan folk ser film, sier rådgiver Ingar Johansen i bransjeorganisasjonen Film & Kino. Med Kinoundersøkelsen 2015 har man likevel forsøkt.

Johansen mener «folk har det i seg» – dette med at man vil gå på kino. Det er en av årsakene til at forbrukerne velger kino, tross nye medier, og visningsmetoder for film.

– De nye strømmetjeneste påvirker i hovedsak TV og fysisk video konsum, mens andelen som går på kino fra 2009 til 2015 er veldig stabil, rundt ti prosent, sier Johansen.

ANDRE TILBUD ER KONKURRENTEN

Mens det på 50-tallet var opp mot 35 millioner personer på kino i løpet av et år i Norge, er det nå jevnt ti til tolv millioner besøk. Historisk sett fikk besøket en knekk på 60-tallet da fjernsynet slo an og deretter nedgang på 80-tallet da videoformatene kom for fullt. Etter den tid har det kun vært små svigninger.

– Det er opplagt at konkurransen for kinoene kommer fra andre fritidstilbud. Jeg synes bransjen ikke bare skal være fokusert på at filmtitting på annet vis er konkurrenten, for ungdom er det mye mer annet som kino konkurrerer mot, sier Johansen.

86 % HAR LOKALKINO

Film & Kino-direktør Guttorm Petterson sier til KINOMAGASINET at han mener de viktigste funnene i rapporten er at 86 % av befolkningen har et kinotilbud i nærheten og at de fleste er fornøyd eller veldig fornøyd med sin lokale kino.

– Det tyder på at kino er en viktig kulturbærer, sier Petterson.

– Er det noe nytt og oppsiktsvekkende i undersøkelsen?

– Det nye er at kino holder seg stabiltt, på tross av at flere nå ser film på nettet i stedet for lineær TV og DVD og Blu-ray.

KINO ER FØRSTEVALGET

I undersøkelsen ble det spurt om «hvordan liker du best å se film?». Her svarte 47 % kino, 29 % nettbasert, 17 % TV og sju prosent Blu-ray og DVD.

– Er det høyt tall eller lavt tall for kinoene? At 53 % vil se hjemme, er det et kjempeproblem for kinoene? spurte Ingar Johansen.

Han la til:

– De som ser hjemme har da kino som andrevalg. Det er ikke slik at de ikke går på kino,.

Aldersgruppen som ser mest via nett er de mellom 20-29 år (50 % av de spurte), 15-19 år (42 % av de spurte)  og 30-39 år (35 % av de spurte).

Forsiden av Kinoundersøkelsen 2015.

Forsiden av Kinoundersøkelsen 2015.

«DET SORTE HULLET»

Sorte hull finnes ikke bare i universet, men også kinobransjen. Det er nemlig et stort gap mellom filmene folk sier de vil se på kino og hvilke de faktisk får sett. Hele 85 prosent av de spurte sier at det ofte eller av og til ikke blir noe av det planlagte kinobesøket.

– Det er tusenvis av potensiell kinobesøk som suges ned i det sorte hullet og det er sårt å tenke på. Forklaringen på hvorfor folk ikke kommer seg avgårde er ofte travel hverdag. «Tidsklemmen». Men sannheten er mer brutal: kino er ikke en prioritert aktivitet, mener Johansen.

– Forventningene til det å gå på kino må være større enn sofakosen hjemme. Og når de kommer må opplevelsen overgå forvetningene og helst bedre, sa statistikeren videre.

Og nettopp kvaliteten på kinopplevelsen ble det også spurt om i undersøkelsen. Det som teller mest er bilde- og lydkvalitet, sittekomfort, renhold og at det er enkelt å bestille billetter og at filmutvalget er stort.

– Hvorfor fortrekkes det å se filmer hjemme enn fremfor kino? ble det spurt fra salen.

– Vi hadde ikke med spørsmål om det, men vi har sett svar på det i andre undersøkelser. Da svares det ofte at man kan hente seg mat hjemme, man kan avbryte filmen og man slipper å gå ut. Det er lettere å få til i hverdagen. Film hjemme har enda høyere tilgjengelighet. Men film på kino og hjemme er to forskjellige ting, så vi må se etter andre ting når vi skal konkurrere. Det er i alle fall klart at bransjen klarer ikke å lirke folk ut ved å si at det er bedre på kino, sa Johansen.

Opprinnelig publisert på KINOMAGASINET.no.

Sjanger:
Format:
 
Embed HTML not available.